Norsk med Arbeidslivskunnskap
Eksamensrapport
2001-2002
Bodø voksenopplæring
Wongchan Antonsen
Til: Bodø voksenopplæring
Fra: Wongchan Antonsen
Dato: 12. juni 2002
Sak: Eksamensrapport
Innhold
Forord s. 1
I Teoridelen om høsten s. 2
1. Norsk s. 2
2. Samfunnsfag s. 3
3. Formelle og uformelle sider ved arbeidslivet s. 5
4. Søke jobb-kurs s. 6
5. Bedriftslære og bedriftsbesøk s. 6
6. Trygde - og skattesystemet s. 8
7. EDB opplæring s.10
8. Prosjektarbeid s.10
II Praksisdelen I vårhalvåret s.ll
1. Forberedelser, valg og vetetid s. 11
2. Første møte med arbeidsgiver og bedrift s.14
3. Om bedriften s.15
4. Selve arbeidet s.15
5. Medarbeidersamtale s.15
III Konklusjon/oppsummering s.15
IV Avslutning s.16
V Vedlegg s.17
1
Forord
Jeg tror at Norsk med Arbeidslivkunnskap (NoArb) kan gi meg gode
norskkunnskaper for å bo i Norge og gi en mulighet til å fa en god jobb i
Norge.
Jeg var interessert i NoArb fordi dette kurset består av både teoridel og
arbeidspraksisdel. Teoridelen var ikke bare norsk språk men den hadde
også samfunnsfag og arbeidslivskunnskap; hvordan vi søker en jobb,
bedriftslære og bedriftsbesøk, som var en god erfaring. Trygde- og
skattesystemet er praktisk i dagliglivet, EDB-opplæring er også praktisk i
arbeidslivet, og prosjektarbeidsmetoden var en god mulighet til å lære å
samarbeide.
Arbeidspraksisdelen var en god mulighet til å forberede meg godt til en
jobb i Norge.
Selv om jeg har vært på skolen bare en kort tid og enda ikke var ferdig
med Klar for Norge Modul 1, gav lærerne meg en god sjanse. Jeg fikk
lov å studere på NoArb-kurset. Jeg sa til meg selv "Hvorfor ikke?" Jeg
visste at det ville bli vanskelig for meg, men det viktigste var at jeg
kunne lære norsk fortere. Jeg begynte på NoArb kurset den 10. september
2001 i gruppe 79, der det var 16 deltakere.
2
I Teoridelen om høsten
Jeg fikk mye teoretiske kunnskaper fordi kurset hadde 30 timer i uka,
fordelt på flere fag (se nedenfor)
Time
0830-0915
0925-1010
1020-1105
1135-1220
1230-1315
1325-1410
1415-1500
Mandag
Norsk
Norsk
Arbeidsliv
Arbeidsliv
Bedriftslære
og bedriftsbesøk
Tirsdag
Samfunnsfag
Samfunnsfag
Samfunnsfag
Onsdag
Norsk
Norsk
Norsk
Prosjekt -
arbeid
EDB
EDB
Torsdag
EDB
EDB
Norsk
Norsk
Samfunnsfag
Samfunnsfag
Samfunnsfag
Fredag
Norsk
Norsk
Norsk
Arbeidsliv
Arbeidsliv
Arbeidsliv
L Norsk
Jeg lærte ei bok som het "Klar for Norge Modul 3" (norsk med
samfunnskunnskap for voksne innvandrere). Skoleåret begynte 15.
august 2001, litt før NoArb-kurset. Boka hadde 10 kapittel. Alle kapittel
presenterte det norske samfunnet og kulturen. Grammatikk og språkbruk
var det viktigste. Jobb med språk var som :-
Kapittel 1. Samlivsformer
Substantiv, Adjektiv, Pronomen og possessiver, Synes-tror-mener/
verbenes bruk
Kapittel 2. Personlig økonomi
Verb/ bøyningssystemene plasseringen av verb i en setning den
vanligste bruken av de forskjellige verbformene/tidene, Regelrette
verb, Helsetning og leddsetning, Fra direkte til indirekte tale
Kapittel 3. Barneoppdragelse, kjønnsroller og likestilling
Om nåtid-presenssystemet, Rekkefølge I tid, Samtidighet
Kapittel 4. Kosthold og helse
Verb, aktiv og passiv, S-verb, Kvantorer for utellelige mengder,
Verb-imperativ og indirekte tale
Kapittel 5. Skole og utdanning
Om fortid-preteritumssystemet, Da og når, Om tid og sted
Kapittel 6. Voksenopplæring og høyere utdanning
Om framtid, Rekkefølge i framtid, Årsaksforhold- årsak og følge
Kapittel 7. Klima, natur og næringsliv
3
Modale adverb, Nok, Vilkår = betingelse
Kapittel 8. Miljø og miljøvern
Som- setninger, Å beskrive, Å sammenligne
Kapittel 9. Kultur og fritid
Hensikt/Formål, Verb og verbgrupper
Kapittel 10. Språk og litteratur
Motsetning/uventet sammenheng, Om tekstbinding,
Presenssystemet eller preteritumssystemet
Alle tekstene handlet om det norske samfunnet og presenterte noen av de
kulturelle sidene. Der kunne jeg forstå noe av dagliglivet til det norske
folk. Grammatikken kunne utvikle mitt språkbruk for å skrive norsk
riktig. Jeg gjorde mange skriftlige produksjons oppgaver :-
Oppgave 1.4 Brev
Skriv et brev til en du kjenner godt. Fortell om et bryllup.
Oppgave 2.19 Min egen bolig
Fortell om din egen bolig.
Oppgave 3.11 Hos bestemor på landet
Prøve å beskrive familien i diktet.
Oppgave 4.23 Hva er et godt liv?
Skriv en tekst på ca. 150 ord
Oppgave 5.21 Egne minner
Skriv overskrift: Minner fra min skoletid
Oppgave 6.22 Et brev
Skriv et brev til en ungdom du kjenner/gi råd om skolegang.
Oppgave 7.18 Skriftlig produksjon
Skriv overskrift: Klima og natur i Thailand
Oppgave 8.5 Dagboksjanger
Skriv Wongchans dagboksnotater fra en sommerferie i Portugal.
2. Samfunnsfag
Jeg lærte fra ei bok som het "Kosmos 8". Innholdet er geografi, historie
og samfunnskunnskap. Men først startet vi med lokal-kunnskap om
Bodø:
4
Bodøs historie
Jeg begynte å lære om Bodøs historie. Jeg fikk tekster "Litt om historien
til Bodø, fylkeshovedstaden i Nordland" og "Før Bodø ble by". Disse
tekstene var ganske interessante fordi jeg bor i Bodø. Jeg burde vite noe
om Bodøs historie. Dessuten lærte jeg også fakta om Bodø. Dette var
både historie og nåtids informasjon om Bodø. For å vise at studentene
forstod godt om Bodø, skrev min gruppe "Bodø og turisme"
Det politiske system i Norge
På grunn av at Norge hadde "Valg 2001" i den tiden, var dette en aktuell
situasjon. Jeg fikk kopier av nyheter om partiene som hadde egen
kulturpolitikk. Jeg lærte om de viktigste partiene og lederne. Jeg forstod
mer om det norske folks behov for at partiene hadde kultur-politisk
program. Alle partiene hadde nesten de samme tingene de ville gjøre,
men de skulle gjøre det på forskjellige måter. Jeg kunne finne nøkkelord
som var; skatter, utdanning, barnehager, skoler, barn, studenter, lærere,
sykehus, omsorg, eldre, arbeid, lønn, miljø. Jeg lærte mer om det politisks
system i Norge fra "samfunn, lover og styring" og "Forvaltningsnivåene".
Norge er et demokrati, 165 politikere/ folkevalgte representanter sitter på
stortinget. Lederen for regjeringen er statsminister.
Nordland
Alle studentene valgte et eget tema til å utdype gjennom Internett. Jeg
fikk kopier av alle temaene fra mine venner og svarte på spørsmål som
læreren hadde laget. Disse tema gav informasjon om Nordland:-
Kommunikasjoner i Nordland
Vær og klima
Nordlys
Polarsirkelen
Tidevann
Flo og fjære
Golfstrømmen
Saltstraumen
Kunst og kultur
Knut Hamsun
Petter Dass
Jeg valgte "Petter Dass", han var en nordnorsk forfatter og sogneprest på
fødestedet Alstahaug fra 1689. Jeg lærte hans bibliografi. Hans
hovedverk er Nordlands Trompet, en beskrivelse av Nord-Norge på vers,
i et friskt og livsnært språk. Hovedvektet er lagt på hverdagens
mennesker og deres kår i en barsk natur. Der kunne jeg lære om norske
folk fra litteraturen i gamledager. Jeg leste også andre tema fra mine
5
venner og svarte på spørsmålene til læreren. Der kunne jeg få mer
informasjon om Nordland på denne måten.
Geografi
I boka Kosmos 8 side 83-104 lærte jeg alt om Norges geografi. Der
kunne jeg få kjennskap til vidder, fjell, innsjøer, elver, fjorder og isbreer,
fylkene og byene. Jeg fikk generelle kunnskaper om Norges geografi, for
eksempel; Norge består av tre hovedområder: Fastlandet, Svalbard og øya
Jan Mayen. Norges beliggenhet; Nord: 71° /Sør: 577 Øst: 337Vest: 5°.
Norge grenser til Sverige, Finland og Russland. Norges areal er 386,308
km2, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Norge, Sverige, Danmark,
Finland og Island består Norden av. Norge, Sverige og Danmark danner
Skandinavia. Norge består av 5 lands-deler. Det er 19 fylker i Norge. Jeg
fikk mange kart og fant ut om landsdeler, fylker, byer i Nord-Norge, byer
i Nordland, byer på Svalbard, byer i Norge, havområdene, innsjøer,
fjorder, fjell og isbreer. Da kunne jeg forstå geografi i Norge. Der lærte
jeg å kjenne det norske folks væremåte.
Avisen
Jeg lærte ei bok som het "Avis et massemedium", hefte for videregående
skole. Denne boka hadde mye teori om aviser. Vanligvis fikk jeg avisen
"Nordland Framtids" fra læren. Jeg leste og svarte på spørsmålene til
læreren eller gjorde oppgaver. For eksempel; Beskriv hva en
nyhetsartikkel er. Finn en nyhetsartikkel i avisen og gjengi kort hva den
handler om. Der kunne jeg øve på å lese og forstå, og fikk noe
informasjon fra avisen.
3. Formelle og uformelle sider ved arbeidslivet
Jeg lærte ei bok som het "Slik er Norge". Teoridelen står på side 104-157
(Kapittel 4 til 5) Kapittel 4 Veien til arbeid og kapittel 5 Når du er i
arbeid. Nøkkelordene fra begge kapittel var Sett deg mål/Hvor finnes de
ledige jobbene?/Søknaden/Søkerbrevet/Jobbintervjuet/Under intervjuet/
Etter intervjuet/Hvorfor er det viktig å jobbe?/Viktige ord og begreper/
Fast jobb/Lovene som regulerer arbeidslivet/Fravær fra jobben/Hvis
arbeidsgiveren bryter avtalen/De uskrevne reglene i arbeidslivet/Vil du
vite mer om arbeidslivet?/Fagforeninger.
Jeg fant ut at denne boka var veldig bra skrevet. Det var skrevet kort og
klart. Det var lett å forstå. Slik at når jeg leste alt innholdet i kapittel 4 og
5, forstod jeg alt godt. Der kunne jeg også forstå de formelle og uformelle
sider ved arbeidslivet. I tillegg ble jeg kjent med et hefte som het
"Arbeidsmiljøloven" (AML). Denne boka gjenga loven, så den var
ganske vanskelige å forstå. I gruppearbeidet fikk jeg temaet
Verneombud/Arbeidsmiljøutvalg. Jeg måtte prøve å lese mye for å forstå.
6
Det gikk bra, så jeg kunne skrive i min egen skrift og presentere for
klassen. Det er lurt å kjenne lovene i samfunnet der du bor. Det er en
fordel når man skal ut i arbeidslivet.
4. Søke jobb-kurs
Jeg lærte om hvordan jeg søker en jobb og behandlingen, der jeg måtte
svare på eller finne ut av spørsmålene nedenfor :-
- Hvor finner jeg de ledige jobbene?
- Hvordan søker jeg på en jobb?
- Hvordan skriver jeg en søknad?
- Hvordan forbereder jeg meg til et jobbintervju?
- Hvordan lykkes jeg med intervjuet?
Jeg leste mange annonser og valgte en som jeg likte best. Jeg skrev en
søknad. Jeg samlet mine egne vitnemål og attester når jeg skulle skrive
CV. I klassen øvde jeg på å være arbeidsgiver og arbeidssøker i et
rollespill til et jobbintervju. Jeg syntes dette var god trening. Hva kan
jeg gjøre for å lykkes. Etter intervjuet; kan jeg for eksempel, hvis jeg ikke
har hørt noe innen 2-3 uker, ringe og takke for et hyggelig møte. Jeg kan
også spørre noen lure spørsmål for å finne litt ut om situasjonen: Hvor
mange søkere var det? Har dere foretatt den første utvelgelsen? Er jeg
med på listen over de utvalgte? Når vil den være ferdig? Hva skal skje
videre? Har dere noe i mot at jeg ringer tilbake? Men jeg skal ikke ringer
for ofte. Det kan ødelegge sjansene mine. Så er det bare å vente. Hvis jeg
har passert søknader på 5-6 jobber, må jeg lage en liste over hver
arbeidsplass jeg har kontaktet. Da kan jeg huske hva jeg har fulgt opp og
vite hva det gjelder når arbeidsgivere ringer meg opp igjen. Dette var et
tips jeg lærte fra søke jobb-kurset.
5. Bedriftslære og bedriftsbesøk
Bedriftslære
Jeg lærte ei bok som het "Kosmos 8" side 255-272 "Det lokale
arbeidslivet". Innholdet var om introduksjon av økonomi. Det var om
generelle kunnskaper, for eksempel; det er tre hovednæringer;
primærnæringene, sekundærnæringene og tertiærnæringene. Bedrifter
betaler skatter og avgifter. Statens store inntekter er fra oljevirksomheten.
Bedriftene i oljevirksomheten har gjort Norge til et rikt land som har hatt
råd til å bygge opp en velferdsstat.
Det var også litt om historie til organisasjoner. Det ble utviklet til å si at
Norge er et organisasjonssamfunn. Arbeiderne organisere seg,
arbeidsgiverne organiserer seg og kvinnene organiserer seg er nøkkelord
som beviser det. Klubber, fagforeninger og forbund kan også vise at
arbeidstakerne er organisert. Klubbene drøfter spørsmål om lønn,
7
arbeidsledighet, arbeidsmiljø og andre velferdssaker. Organisasjonene har
stor makt og innflytelse.
Det var litt om historie til arbeidslivet. Næringslivet endret seg. Noen
bedrifter ble lagt ned, mens andre utvidet virksomheten. Det var også
opp- og nedgangstider som kom og gikk. Bedriftene konkurrerer med
hverandre også i andre land. Utenlandske konsern er mektige. Maskinene
preger arbeidslivet. Teknologi gjør arbeidet mer effektivt, men tar også
arbeidet fra folk. Bønder, skogbrukere og fiskere har et ensomt arbeid.
Tjenesteytende bedrifter liger oftest i byer. Bedrifter som produserer
varer, ligger spredt over hele landet, på grunn av at elektrisitetsverkene
overfører strøm til alle deler av landet.
Det var litt om bedriftenes behov. Bedriftene trenger faglærte arbeidere.
Ungdom bør utdanne seg. Mange arbeidsplasser er sesongbetonte, særlig
om sommeren. Bedrifter må hele tiden tenke miljøvern og forurense
mindre.
Det handlet også litt om kviners plass i arbeidslivet. Kvinner har gått ut i
yrkeslivet. Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt med kvinneyrker innen
omsorg, tjenesteyting, helse- og sosialsektoren. Mannsyrker er innen
produksjon av varer og industri. Men arbeid skal ikke bestemmes ut fra
kjønn. Kvinner kan være toppsjefer. Begge kjønn skal ha lik lønn for
arbeid av lik verdi. Kvinnearbeid skal være like mye verdt som
mannsarbeid.
Ovennevnte sammendrag av det lokale arbeidslivet gav en god del
kunnskap som basis for bedriftslære. Der kunne jeg forstå historie eller
bakgrunnen for økonomien i Norge. Jeg tenker at Norge er kjempeheldig
som har olje. Hvis de ikke hadde olje, hva ville skje da? Da må de ha
andre virksomheter å støtte seg til. Det høres bra ut at organisasjonene har
stor makt og innflytelse. Det betyr at arbeiderne som er organisert har
makt også. Jeg ønsker at kvinner virkelig er sterke og får likestilling i
arbeidslivet.
Bedriftsbesøk
Vi besøkte 12 bedrifter, som var :-
Dato/kl.
17.sep 1300
24.sep 1030
01.okt 1030
08.okt 1400
29.okt 1400
05.nov 1200
12.nov 1300
19.nov0900
Bedriftens navn
1. Aetat/Bodø
2. Bodø bibliotek
3 .Nordlandsmuseet
4.BBL
5. Bodø kommune
6. Bodin gård
7. NRK Nordland
8. Max-Mat
Pogramleder
Karoline Mathisen
Inger Marie Berg
Aasta Karlsen
Gunnar Børstad
Brit Solvik
Claus Klaussen
Kai Mikalsen
Per Ståle Lundbakk
Adresse
Storgata 27.8002
Rådhuset inngang
Prinsensgata 116
Sjøgata 33
Rådhuset
Thalleveien
Jernbaneveien 100
Langstrauda
8
22.nov 1330
03 .des 1230
03.des 1345
14,jan 1300
9. Nordlands Framtid
lO.Nor-Cargo
11.M/S Polarlys
12.Rica Hotel
Håvard Eide
Harald Skodvin
Sikkerhetsansvarlig
Hege Stefansen
Storgata
Bodø terminalen
Havne terminalen
Sjøgata 23
Jeg fikk noe informasjon om bedriftene på møtene. De har også forskjellige
administrasjonssystemer. Det er forskjeller som vises på disse
to områdene :-
1. Offentlig : Aetat, Bodø bibliotek, Nordlandsmuséet, Bodø kommune
og Bodin gård.
2. Privat : BBL, NRK, Max-Mat, Nordlands Framtid, NordCargo, M/S
Polarlys og Rica Hotel.
Fordi jeg måtte skrive rapport fra alle bedriftsbesøkene, måtte jeg høre
bra etter når vi var på møte i disse bedriftene. Da kunne jeg skrive
rapport. Jeg prøvde å skrive riktig grammatikk og konkludere med all
informasjon jeg fikk. Det var viktig at jeg kunne vise hva jeg mente. Jeg
var stolt av noen av mine rapporter fra bedriftsbesøkene. Det gikk bra,
selv om jeg skrev etter min dårlige lytteforståelse. Det var en utfordring
å prøve meg på å besvare oppgaven. Jeg legger dem ved som vedlegg.
6. Trygde- og skattesystemet
Trygd
Det var mange tema om trygdesystemet som læreren valgte til oss, og jeg
fikk Tidskonto. Jeg gjorde sammendrag av de viktigste detaljene :-
Tidskonto kan gi deg muligheter til å forlenge uttaket av fødsels- eller
adopsjonspenger og dermed fødsels- eller adopsjonspermisjonen. Det
gjelder penger (lønn) og permisjon.
Du må være arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser, og
du må ha arbeidet i mer enn halv stilling (50%) før fødselen eller
adopsjonen.
Når du skal søke tidskonto, må du snakke med arbeidsgiveren din:-
- snarest mulig
- senest 4 uker før du tar full permisjon
- 7 uker før terminen (Du er gravid)
- 4 uker før du tar over omsorgen (Ved adopsjon)
Bruk av tidskonto må være en skriftlig avtale.
Hvis du og arbeidsgiveren din ikke blir enige, skal Direktoratet
Arbeidstilsynet avgjøre.
9
Når tidskontoavtalen er undertegnet, skal den sendes sammen med "krav
om tidskonto" til trygdekontoret.
Fødsels permisjon og penger uten tidskonto
Permisjon
42 uker
52 uker
Penger (lønn)
Full lønn
80% av full lønn
Det er 13 uker som er unntatt fra tidskonto.
- 3 uker før fødselen som moren skal ha.
- 6 uker etter fødselen som moren skal ha.
- 4 uker som faren som hovedregel skal ha.
Tidskontomodell
Offentlige
29 uker
58 uker
39 uker
78 uker
Penger (lønn)
100%
50%
80%
40%
Arbeidsgiver
-
Jobber 50%
i 58 uker
-
Jobber 50%
i 78 uker
Penger (lønn)
-
50%
-
50%
Nevnte eksempel er for å jobbe 50%
Du kan velge mellom å jobbe 50,60,75,80 eller 90%.
Du kan ikke jobbe mindre enn 50% av full stilling i tidskontoperioden.
Både moren og faren kan velge tidskonto, men dere til sammen holdes
innenfor to år (104 uker).
Det var en vanskelig oppgave. Jeg trengte min mann til å hjelpe meg å
forklare, da kunne jeg forstå og skrive opp. Jeg synes at dette er en
praktisk kunnskap som man må vite i dagliglivet og arbeidslivet. Jeg tror
at mitt tidskontosammendrag kan gi kunnskap ved å lese det, derfor viser
jeg alt. Mine venner fikk andre tema som var interessante, for eksempel;
fødsels- og adopsjonspenger, kontantstøtte og rett til fri fra arbeidet. Alle
tema er praktiske kunnskaper for alle i samfunnet.
Skattesystemet
På grunn av at jeg hadde permisjon og dro hjem til Thailand, så var jeg
ikke på skolen da klassen lærte om skattesystemet. Likevel kan jeg skrive
litt om det. Etter lærerens anbefaling svarer jeg på spørsmålet; Hvorfor
må man betale skatt? Fordi offentlige virksomheter trenger pengene til å
10
bygge ut samfunnet. Skoler kan få penger til utstyr og elevene får gratis
skolemateriell. Disse pengene bruker også det offentlig til å yte først og
fremst tjenester: sykehus, helsestasjoner, jernbane, politi, skoler,
idrettsanlegg, teatre og biblioteker.
Alle som jobber og bor i Norge må lever selvangivelse seinest 30. april
hvert år. Da lager man en oversikt over inntekter og utgifter for siste år.
7. EDB opplæring
Datamaskinene på skolen har programmet Klar for Norge 1-2-3 og andre
program. Jeg lærte mye av å høre, nye ord og grammatikk. Jeg brukte
Internett for å undersøke informasjon. Jeg trengte informasjonen for å
svare på mine oppgaver i samfunnsfag, bedriftsbesøk og prosjektarbeid.
- Samfunnsfag : Historie om Bodø, Fakta om Nordland
- Bedriftsbesøk : Jeg kunne forstå bedre bedriftene og skrive
rapportene mer klare og med riktig
informasjon.
- Prosjektarbeid : Jeg kunne få informasjon om mitt tema. Min
gruppe jobbet med Kvinners rettigheter i
Norge før og nå.
En ting til var at det var en god trening å bruke datamaskinen. Hvis man
behersker noen program, for eksempel; Microsoft Word, Excel og bruker
Internett, kan man bruke disse ferdighetene på jobben.
8. Prosjektarbeid
Min gruppe som var Francisca, Dannis og jeg jobbet med Kvinners
rettigheter i Norge før og nå. Vi brukte 40 timer og hentet informasjon
fra Internett, bøker, aviser og personer. Vi fikk hjelp fra lærerne Eva og
Berit. Teoridelen fikk vi fra Likestillingsloven. Praksisdelen fikk vi da vi
gjorde et intervju. Personen var Brit Solvik som er varaordfører i Bodø
kommune. Vi delte arbeidsoppgavene i gruppen :-
- Wongchan : Kvinners rettigheter før, skrev introduksjon, arrangerte
og skrev ut rapport.
- Dannis : Kvinners rettigheter nå, skrev konklusjon og diagram,
avtaler med Brit Solvik/Bodø Kommune, laget video filmen, viste
diagram.
- Francisca : Likestillingsloven, presentasjonsmåte, laget
spørsmålene.
- Alle : Besøkte Bodø kommune, hadde et møte hos Francisca,
presenterte prosjektet, reportasje på videokassett og rollespill
intervjuer.
Da prosjektarbeidet var ferdig, kjente vi godt til Kvinners rettigheter i
Norge før og nå. Prosjektet gikk bra. Vi kunne presentere det i tide, og vi
lærte mye om samarbeid.
11
II Praksisdelen I vårhalvåret
Jeg hadde 32 timer i praksisplass, det var 4 timer extra hver uke. Derfor
kunne jeg avspasere. Jeg var på praksisplass fra 8. februar til 18. mars
2002. (se nedenfor)
Time
Extra
Mandag
Arbeidspraksis
Tirsdag
Arbeidspraksis
Onsdag
Norsk/samf.f./arb.liv
55
55
9?
55
55
Torsdag
Arbeidspraksis
99
99
99
99
99
99
99
Fredag
Arbeidspraksis
1. Forberedelser, valg og ventetid
Forberedelser
Jeg gjorde en oppgave som het "Yrket mitt". Denne skulle gi læreren
kjennskap til min arbeidserfaring og finne praksisplass som passet bra for
meg. Nedenfor er min nevnte skriftlige produksjon som jeg har lyst til å
vise i min eksamensrapport, fordi den introduserer meg selv godt.
YRKET MITT
Yrket mitt var innkjøpskonsulent. Jeg jobbet med import/eksport i 12 år i
hjemlandet mitt Thailand.
Arbeidsoppgaver (i min siste jobb, 4 år)
• Jeg kjøpte forskjellige ting som firmaet trengte både fra utland og
innland. For eksempel reservedeler til båter og smøre olje. Alt som
har med drift av båter. Disse båter er fryse båter for frakt av fisk.
De har kapasitet på 2000 tonn.
• Jeg behandlet alle nødvendige papir og sertifikater for båter. For
eksempel Klassifiserings papir fra DNV (Det Norske Veritas),
sertifikater fra Panama (fordi båtene er registrert i Panama)
• Jeg behandlet havnepapir når båtene kom og forlot havn. For
eksempel i Singapore og Indonesia.
• Jeg var ansvarlig for drift av båtene, også økonomi og regnskap.
12
Utstyr
• Jeg brukte datamaskin med Word, Excel og Outlook.(e-post)
• Jeg brukte også radiosender (SSB) for å kontakte båtene.
• Jeg brukte kontor utstyr som for eksempel telefon og faksimile.
Arbeidstid
• Jeg jobbet mellom kl.08.00 og kl. 17.00, og jeg hadde en time lunsj
mellom kl. 12.00 og kl. 13.00.
• Jeg jobbet fra mandag til lørdag.
• Jeg hadde bare seks dager ferie.
Lønn
Jeg fikk Baht 30,000.- per måned (kr.6,000.-) Det er ei høy lønn i forhold
til gjennomsnittet i Thailand.
Framtidsmulighetene
Jeg finner ledige jobber på Internett. Det er mange stillinger, for
eksempel; kontormedarbeider, kontorfullmektig, logistikk ordrebehandler
og kundebehandler. Jeg er veldig interessert i disse yrkene. Jeg
tror at det er spennende og utfordrende å jobbe i samme yrke i et annet
land, så jeg kan bruke min erfaring og lære arbeidssystemet her. Men det
er ganske vanskelig å skaffe meg det, fordi jeg må kunne flytende norsk,
slik som mitt morsmål. Språket trenger tid, og nå er jeg ikke flink nok i
norsk. Jeg er flink med import/eksport behandling, jeg kan bruke MS
Office produktene, dette innebærer dokumentbehandling, korrespondanse,
postbehandling og telefoni på engelsk. Men jeg er ikke sikker på å
gjøre arbeidsoppgaver på norsk. Er det mulig at stillingsomtale og
kvalifikasjoner krever bare engelsk? "Nei, det er ikke mulig, det går ikke
i Norge!!!"
Jeg har funnet ut at jeg må lære mer før jeg kan få den jobben jeg ønsker
meg. Jeg må lage en del mål :-
• For det først skal jeg søke en ledig jobb som jeg liker, og det er
mulig å skaffe, for eksempel barnehageassistent og skoleassistent.
Dette er også en plass jeg kan lære mye norsk i arbeidslivet. Jeg
tror at jeg vil trives i dette yrke, fordi jeg er glad i barn.
• For det andre skal jeg prøve å bestå Bergenstesten, hvis jeg ikke
kan bestå første gang, kanskje blir det andre gang, håper jeg.
• For det tredje søker jeg på kveldskurs for å lære mye norsk eller
høyere utdanning.
• For det fjerde finner jeg et kontorarbeid når jeg er flink nok i
norsk.
• Til slutt håper jeg å gå på veien som jeg lager!!!
Utdanning
• I Norge må man ha 3 år på skole for å bli utdannet til
kontorfullmektig :(GK lår + VK 2 år = 3 år i kontorfag)
13
• Man kan også jobbe i bedrifter og fa fagbrev.
Godkjenning av utdanning
• Jeg ble ferdig med Bachelor of Arts Degree fra et universitet i
Thailand, og snart er jeg ferdig med norsk kurs på Bodø Voksen
Opplæring.
• BVO hjelper meg til å fa min utdanning godkjent i Norge.
Jeg skrev ned noen bedrifter til å gi læreren. Jeg trodde at en av de
kunne være min praksisplass. Disse var de nevnte bedriftene :-
Ernst & Young Consulting Tel. 75506350
Domstein Bodø A/S Tel. 75552000
Bodø Havnesservice A/S Tel. 75528911
Bodø Sildoljefabbikk A/S Tel. 75588150
Andreassens Rederi A/S Tel. 75583034
Nord Cargo Bodø A/S Tel. 75588330
Nord Norsk Dekkimport A/S Tel. 75550210
Valg og ventetid
Skolestart etter jul var 7. januar 2002, og jeg begynte ikke i arbeidspraksis
før 8. februar 2002. Jeg ventet ganske lenge på å fa praksisplass,
Mange av mine venner begynte før meg. Da jeg begynte i arbeidspraksis,
var det bare to venner igjen som ventet på skolen. Jeg gikk på intervjuer
totalt 3 ganger :-
1. Rapp Bomek A/S
Jeg hadde intervjuet med herr Andrew Annely. Han er engelsk
og er sjefen i innkjøpsavdelinge. Jeg trodde det gikk bra fordi
jeg kunne forstå godt når han snakket med meg, men jeg fikk
avslag.
2. Magic Nord A/S
Jeg ble intervjuet av en ny person i den bedriften. Hun hadde
vært i jobben ca. 2 måneder. Egentlig skulle jeg ha blitt
intervjuet av sjefen. Jeg gikk til den bedriften tidlig, ca. 15
minutter før avtalt tid. Da jeg kom dit, hadde sjefen gått ut. Jeg
trodde det gikk bra fordi jeg har god utdanning og turismesertifikat
som passer bra for den bedriftens virksomhet
(reiselivet). Jeg er flink i engelsk. Jeg behersker Microsoft
Word og Excel. Men jeg fikk avslag igjen.
3. Knert'n barnehage A/S
Jeg hadde intervjuet med fru Siv Olsen Hagen den 7. februar
2002. Hun er styrer i denne barnehagen. Etter intervjuet var jeg
der i en ekstra time for å bli kjent med barna. Endelig hadde jeg
fått arbeidspraksis. Barnehageassistent var et delmål som jeg
hadde satt meg.
14
Jeg har lyst til at BVO og Aetat studerer min sak nøye om siden jeg fikk
avslag 2 ganger. Jeg var glad nok i å være barnehageassistent, men jeg
hadde også lyst til å ha en arbeidspraksis som likner mer på min arbeidserfaring.
Jeg har prøvd å finne ut hvorfor jeg fikk avslag 2 ganger. Jeg
tror at det var :-
Meg selv
Jeg var kanskje ikke flink nok i norsk, og jeg gjorde kanskje dårlige
intervju?
Hadde jeg lært norsk i for kort tid å fa den arbeidspraksisen jeg ønsket
mest?
Bedriftene
De trengte ikke praksisstudent. Det var for kort tid til å lære opp en ny
person, og de fikk ingen ting tilbake.
Hvis bedrifter ikke trenger praksisstudent, skal det aksepteres at de tar
imot en person til et intervju?
Aetat
De hadde ikke bestemt at vi skulle få penger til arbeidspraksis før til jul
2001, selv om de hadde godkjent kurset fra 10. september 2001.
Muligheten de gav til arbeidspraksis i vårhalvåret var i første omgang
fram til påske. Det var så kort tid. De gav svaret om å fortsette
arbeidspraksis andre gang fram til 31 .mai 2002 litt før påske.
Hvorfor kan ikke Aetat bestemme seg fortere? Har deres problemer
konsekvenser for BVO?
BVO
De hadde ikke makt og penger til å bestemme om arbeidspraksis, så de
måtte vente. De kunne ikke gjennomføre kurset. De har ikke noen faste
bedrifter som gir folk sjanse til å arbeide i samfunnet.
Hvordan kan BVO få makt, og særlig nok penger til å gjennomføre hele
kurset?
Jeg håper andre studenter på BVO får en bedre mulighet til å lære i
NoArb-kurset.
2. Første møte med arbeidsgiver og bedrift
Jeg følte det var livfullt med mange barn i barnehagen. Siv Olsen Hagen
(styrer) er ei veldig snill dame. Jeg trodde at jeg ville trives godt med å
være i den barnehagen. Alt personalet var vennlig da vi hilste på
hverandre.
15
3. Om bedriften
Knertn barnehage er en privat bedrift, ligger i Fjellveien 56, 8011 Bodø.
Siv Olsen Hagen er styrer. De har bare en avdeling og 6 ansatte som er :-
- Silje Edvardsen
- Kjersti Engebretsen
- Sigurd Inge Skaugodd
- Britt Sigerseth
- Inger Kristin Eliassen
- Terese Pedersen
4. Selve arbeidet
Bli kjent med barn og personale. Bli kjent med barnehagen som
organisasjon. Være sammen med barna. Ta del i daglige gjøremål i
barnehagen. Jeg hjalp til med å gjøre rutinene på kjøkkenet. Jeg passet på
det minste barnet, hun het Marte og var litt over et år.
5. Medarbeidersamtale
Jeg fikk permisjon for å dra hjem til Thailand, etter 18. mars 2002. Jeg
dro på grunn av at jeg var gravid og at arbeidspraksisen f vårhalvåret i
første omgang skulle vare fram nettopp til påske. Så jeg hadde ikke
medarbeidersamtale. Jeg har lyst til å vise litt om planlegging i barnehagen
i stedet for det. Modellen kan forklare og gi en oversikt og
forståelse av planlegging i barnehagen. Jeg legger den ved som vedlegg.
III Konklusjon/oppsummering
Norsk med Arbeidslivskunnskap (NoArb) var det første kurset av min
utdanning i utlandet. Det var spennende og vanskelig for meg å ta fatt på
dette kurset. Teoridelen hadde egentlig flere fag enn jeg trodde. Det var
norsk, samfunnsfag, geografi, historie, introduksjon av bedrifter, av
økonomi, statsadministrasjonen, lover, og EDB. Jeg har vært et år master
degree student på Mahidol universitet i Thailand. Jeg syntes at NoArb
ikke var lettere enn master degree studiet. Jeg hadde god nok utdanningsbakgrunn
til å forstå raskt kunnskapene i NoArb-kurset. Men glem ikke
at jeg læte i et nytt språk.
Jeg synes norsk er et av de vanskeligste språk i verden. Språket trenger
tid. Arbeidslivet i Norge trenger norsk språk. Folk flest ønsker å ha et
arbeid å gå til. Arbeid gir hverdagen mening og trygghet.
Jeg tror at kunnskap er makt, det kan være menneskers eiendom. Det er
sant at jeg kan glemme noen kunnskaper som jeg lærte. Men når jeg var i
16
undervisningsprosessen, hadde jeg en god trening i disiplin, tålmodighet
og samarbeid. Det er det viktigste når mennesker vil utvikle seg.
IV Avslutning
NoArb ble avsluttet med å lage en tiltaksplan for mitt framtidige arbeid.
Jeg skal lære norsk selv hjemme mens jeg passer på mitt nyfødte barn.
Jeg skal tilbake på kveldskurs på skolen. Selv om jeg har blitt ferdig med
NoArb-kurset og skolen, er jeg ikke ferdig med å lære norsk. På grunn av
at jeg bor i Norge med min norske mann, har jeg lyst til å ha en god jobb
slik som jeg hadde i mitt hjemland. Jeg er en kvinne som skal gå ut i
yrkeslivet, og jeg ønsker å ha min egen inntekt for å hjelpe til med å
forsørge familien min.
Bodø, 12. juni 2002 .
Underskrift
